Vi planlegger livet i Norge..snart er det en realitet. Victor skal lære norsk, og Bo skal bytte fra slippers til strømpebukse.
Her vi ligger, med sand mellom tærne er det vanskelig å tro at det skal bli noe annet enn vakkert og enkelt.

Fire år borte fra Norge er lenge. Jeg vet at omstillingen blir stor. Tross alt har jeg hele livet mitt før Gran Canaria i Norge, så jeg vet hva jeg går til...
Er det en fordel? Jeg vet ikke. Jeg liker alt som er nytt og spennende. Jeg liker å være i utvikling. Jeg har trivdes som extranjera. Nå er jeg en av alle. Aurora sier hun kommer til å kjede seg. Alle snakker jo norsk.
Jeg er på vei mot et fantastisk liv med tarántula min! (Kan du rette norsk mitt? Tusen takk!) :)
SvarSlett