lørdag 20. august 2011

Utilitarisme i Kildalshuset...(Birk fyller 7)


Det hele starter med at en av pappaene står på døra og KLAGER på min sønns manerer...!


Javel. Birk er en smule utålmodig, det kan jeg innrømme, OG(men) han er intelligent. For hvilken annnen årsak vil du samle alle gutta i klassen en lørdags formiddag enn for gaver? Så når Birk røsker pakker ut av små guttehender før de rekker å si hei, ser jeg at han nok kan oppfattes som uhøflig (og dårlig oppdratt?) Men jeg klandrer han ikke, Birk altså, gutta var ville og mest opptatt av godteposer og cola-soloblandinger i fotballkoppene sine. Jeg valgte å innta et sosiologisk perspektiv på situasjonen (kanskje fordi jeg trives bedre i sosiologrollen framfor oppdrager/barnevakt/entertainer-rollen) og innså at jo, dette er kjent, dette er UTILITARISME i sin rene form. Birk tenkte på å øke lekebeholdningen sin, og klassekameratene på å fylle opp sukkerlageret. En vinn-vinn situasjon for alle1 Hvordan kan jeg tolke min og Víctors rolle? Atruistiske som vi var. Grillet pølser, serverte, lekte, ryddet opp i konflikter, tok vare på minner, feide gulvet etter festen var over..uansett hvilken vitenskapelig forståelse vi har av situasjonen: vi ELSKER Birk, det holder for oss...







Bo og Víctor gjør huset klart  og Bo gleeeder seg (overflødig billedtekst)







                                 
  Idyll i Oslo?



(Neste år skal jeg ganske sikkert lage en sånn kake som ser ut som en sjørøverskute, 
eller som et Star Wars skip, eller hva med en Bakugan? )



Hva ønsker du lille venn?



Liker ikke sukker, og ingen gaver...hvorfor gå i bursdag?

                         

Disse gutta rocket Kildalshuset i to timer. Birk er utslitt,
og halve gressplena befinner seg på stuegulvet 
og i sofaen...

Dette er bare en av mange små begivenheter som tilsammen danner Birk sin barndom. En skattekiste som han kan ta med inn i sin voksenverden....Da utilitarisme ikke lenger er sjarmerende, og lego og brus er mindre viktige ingredienser i livet...

Akkurat nå elsker vi at det er dette livet handler om. Og vi er glade for alt som Birk bringer inn i livet vårt, selv pappaer som står i kildalsdøra vår og klager ;-)
















onsdag 22. juni 2011

Fra Isla til Oslo



Vi planlegger livet i Norge..snart er det en realitet. Victor skal lære norsk, og Bo skal bytte fra slippers til strømpebukse.
Her vi ligger, med sand mellom tærne er det vanskelig å tro at det skal bli noe annet enn vakkert og enkelt.





Fire år borte fra Norge er lenge. Jeg vet at omstillingen blir stor. Tross alt har jeg hele livet mitt før Gran Canaria i Norge, så jeg vet hva jeg går til...
Er det en fordel? Jeg vet ikke. Jeg liker alt som er nytt og spennende. Jeg liker å være i utvikling. Jeg har trivdes som extranjera. Nå er jeg en av alle. Aurora sier hun kommer til å kjede seg. Alle snakker jo norsk.


Víctor er på vei mot noe nytt, om det blir spennende får tiden vise. Jeg håper vi finner roen og gleden langt fra sommer, sol, sand og ettermiddager som denne, på El Pajar...

tirsdag 21. juni 2011

Maspalomas


En siste luftetur med Crispy...(tror han egentlig er likeglad)

mandag 20. juni 2011

Shakira Shakira, Las Madrileñas - part 1

Det starter med to Shakirabiletter, to flybilletter til Madrid og tre netter på Hotel..OG ei jente(den beste i verden) som fyller 14

eller...

det starter med frappe og muffins fra Starbucks :-)

In the air....

På flyet: mamma har med et utvalg lesestoff (åå så otimistisk)

Aurora har med..chillipotetgull (som blåser seg opp under take-off, veeldig morsomt)

Nå tuller jeg bare ;-)

Etter tre (meget morsomme og av og til uutholdende for medpassasjerer) timer befinner vi oss på Plaza de la Cibeles midt i Madrid. Hva nå? Vi befinner oss i en hovedstad med flere innbyggere enn alle innbyggerne i Norge tilsammen. Vi klarer å stoppe en Taxi og forteller hvor vi skal bo. Morsomt..åå så morsomt å være her å kunne språket. Da er følelsen av å være turist redusert betraktelig, DET liker vi!

Litt turist er vi jo..mamma hvor er du? Jeg sjekker ut hvor vi befinner oss, og finner ut at vi er jo jammen midt i en av verdens beste handlegater... vi har alt vi trenger rett utenfor døra. Glede!


Vi bor på Hostel Continental. Et lite bortgjemt establissement i 3. etage. Vi tar heisen opp og finner en gammel ærverdig herremann, eller señor, som viser oss til rommet vårt.
Vi ler og ler.

Vi har et pittelite rom, to senger, et skap og et tiny bad, hvor vi må mer eller mindre rygge når vi skal inn i dusjen eller på do.

"This elevator can only upload 4 people" (google translator?:-)


Vi starter helga på Plaza del Sol. Her er stedet for bohemer, intellektuelle og frisinnede mennesker. Metrostasjonen er dekket av oppfordringer til forbipasserende. Vi setter oss ned i madridsola og nyter en tilfeldig akrobatikkoppvisning. Dette er livet! Iblant er det fantastisk å reise fra alt som er kjent og kjært, og bare se, røre, føle og lukte..og ikke minst være sammen uten facebook og klesvask som kaller...vi er chicas på storbyferie..

Så tusler vi gjennom gatene og kommer over denne nydelige lille butikken...


se så glad Aurora ble, hun elsker cupcakes, og her hadde de cupcakes i alle farger og fasonger(det hører ikke med til historien at den ikke var så god som den så ut som, så den gikk i basuraen)


Helgas første middag, på elegant tapasbar. Aurora bestilte små poteter med mojo, de var NAM.(Jeg feilbestilte og fikk med russisk kaviar, de gikk i retur, jeg var jo tross alt i Spania ikke i Russland)

Bak Aurora ser du at hele bardisken er dekorert med små dukker i røde kjoler, akkurat slike jeg husker fra jeg var liten.

Helgas beste frokost. Vi trillet ut av kafeen etter måltidet. Spansk tradisjonell frokost består av hvit varm pan (brød), tomatsalat med olivenolje og saltflak og så klart, kaffe. Me gusta! Aurora velger pan med sjoko, og varm sjokolade...Vi føler oss kontinentale og fulle av energi til å shoppe

(Forøvrig innser jeg at dette blogginnlegget står i fare for å gi inntrykk av at min datter er en liten gourmet, det vil jeg på det sterkeste ta avstand fra. Uten at det betyr at hun ikke har andre, og mange, meget gode egenskaper: Hun får deg til å le, alltid, og hele tiden..også er hun språkmektig og sosial..og vakker! Men glad i mat, nope. Det blir nok lenge til vi kan dra på gourmetferie:-)


Plaza Mayor, lørdags formiddag. Forøvrig dårlig servering og DYRT.. stedet passet bedre for fine señoras og señores, med små pyntedukkebarn..vi tuslet fort videre (til tross for at bena veeerket etter timer i handlegatene)

Så til begivenheten som bragte oss til den spanske hovedstaden: SHAKIIIIIIIIRA !! Vi gikk locas og hadde verdens beste kveld/natt..forbudt å ta med kamera så ingen bilder fra konserten, men da den var over var vi fulle av Shakira..vi ville ha mer...det fikk vi jo ikke, så etter en liten time i kø på metroen satt vi os ned på McDonalds (ja, vi syndet midt i beste tapasland), og nøt litt nattmat. Klokka to la vi oss, da var gatene fortsatt fulle av folk...DET alene er verdt en tur til Madrid..


Nope, señoren som er så elegant antrukket poserer ikke for oss. Han ventet tydeligvis på en like elegant señora. Og vi er betatt av stilmixen som finnes i denne byen...her er ALT..


Lørdags kveld og vi putter en euro hver på automaten på stasjonen og tar metroen til Chueca..som visstnok skal være "stedet" med stor S

Målet for kvelden var å finne en Italiensk restaurant som var anbefalt i Lonely Planet. Vi gikk etter GPS'en på Auroras mobil og fant stedet. Morsomt å lete seg fram, og enda morsommere ble det da vi oppdaget at stedet var meeeget eksklusivt og ikke helt i vår stil, eller rettere sagt vi sto ikke i stil til stedet. Her var det bordbestilling og pent antrekk, men vi fikk likevel sitte ned. Vi ba om drikke og fikk menyen. SKREKK og GRU! De hadde ingenting Aurora likte på menyen. Kelneren, som forøvrig flyttet fram stolen da vi skulle sette oss, hadde en lang dialog med Aurora hvor han anbefalte rett etter rett. Nope, ingenting føltes fristende for min 14-åring. SÅ; vi velger å forlate restauranten. Enden på visa er at kelneren beklager det inntruffne og nekter å ta betaling for drikken (rødvin til meg, og cola til Aurora)...vi fniser da vi kommer ut i madridkvelden og føler oss heldige som har fått gratis cola. Kanskje vi kunne fortsette kvelden slik og bli mette uten å dra visakortet?

(Vi ender opp med bolognese på en mindre stilig italiensk kafe lenger ned i gata, og må betale:-)


Denne mannen avrunder en herlig jentekveld.


Tilbake på hostel Continental som dufter av gamle dager, slenger vi oss ned i hotelsenga (hvor ellers?) og ser på Carrie i Sex in the City



Nomademamma, og reisevant Aurora:

Aurora er etterhvert blitt temmelig reisevant. med en nomademamma blir du nødt til klare deg ute i den store verden, og det hele er enda bedre om du liker det. Aurora elsker det og hun tar kontrollen. Her leter hun seg fram i ruteoversikten for trafikken under jorden i Madrid. Metroen er fantastisk og tar oss rundt på 1-2-3 til kun en euro.

Når den ikke er stappfull da, som her og vi må vente på neste tog...

Chica, señorita, guapa, cariño, amor..kjært barn har mange navn, og Aurora kler de alle! (her utslitt etter shopping slik bare 14-åringer kan)

Søndag i Madrid:

Bokmarked i Parque Rastro. Hvor madrileñosene tilbranger søndagene.

Vi kjøper en nydelig barnebok til Birk og Bo, og Aurora velger en søt liten bok om hvordan ri...


Så klart nyter vi Starbucks når vi kan. Det føles urbant, og det liker vi :-)



Vi har shoppet sko, og føler vi er litt som Carrie og de andre jentene..dermed prøver vi å lage profilbilder til facebook hvor vi gjør en Carrie-intro...hva synes du?




Ellers så bare elsker vi Madrid...

" There will come a moment while you're in Madrid when you will fall irreversibly in love with this beguiling city and wonder how you can bear to live elsewhere.....it will happen because this is a city that creeps up on you, weaves its way into your soul and then sings happily into your ear. Just as quickly, without knowing when it happened, you'll realise that you never want to leave" (Lonely Planet, Madrid)